Fasilitator, en rolle som bidrar til faglig kompetanseheving
I Vest Telemark er vi så heldige å ha Telemark simuleringssenter. De har strukturert fagutviklingen i regionen gjennom et årshjul.
Anne May Selstø demonstrerer TRU-monitor på fasilitatorsamling. Malin Lundevall er markør.
På min arbeidsplass, Nesbukti Pleie og omsorgssenter i Seljord kan man trygt slå fast at simulering har gitt økt trygghet og høyere kvalitet på tjenestene våre.
Fasilitatorer fra hele Vest-Telemark møtes fire ganger per år på Telemark simuleringssenter for å forberede neste punkt på årshjulet. Hvert tema varer i tre måneder. Temaene kan for eksempel handle om HLR, utagering/ vold, sepsis, palliativ pleie, for å nevne noe.
Årshjulet gir oss en rød tråd i alt vi gjør. Vi slipper å «finne opp hjulet» lokalt, samtidig som vi får frihet til å tilpasse innholdet til egen arbeidsplass. Og samlingene på senteret er gull verdt – vi lærer mye av hverandre på tvers av kommunene.
Kunnskap er ferskvare
Jeg tok min hjelpepleier-eksamen for 34 år siden, det jeg lærte den gang er avleggs i dag. Selv har jeg sørget for faglig påfyll gjennom flere fagskoleutdanninger, men også via simulering på arbeidsplassen. Gjennom min rolle som fasilitator på arbeidsplassen har jeg en mulighet, og ikke minst et ansvar, for å holde læringen levende for meg selv og mine kollegaer.
Fasilitatorrollen skal ikke brukes for å undervise ovenfra og ned. Jeg skal derimot skape trygghet til å trene og stille spørsmål - og ikke minst til å reflektere sammen når vi har simuleringsdager.
En fasilitator skal tilrettelegge og lede prosesser for grupper, slik at de lettere kan arbeide sammen mot et felles mål.
Fasilitatoren fungerer som en slags katalysator som hjelper gruppen med å skape løsninger og samtidig minner dem på retningen og målet.
Trener på prosedyrer
Vi har som sagt et års hjul med fire forskjellige temaer som vi skal trene på i løpet av året. Nå i disse dager skal vi begynne å trene på sepsis, NEWS, QSOFA, ABCDE og ISBAR. Viktige områder som ikke eksisterte i det formatet da jeg tok min utdannelse.
Arbeidsplassen min er delt opp i fire avdelinger, annenhver torsdag tar jeg to og to avdelinger. Noen har dette i turnus, det vil si at de begynner seinvakten 13.30 istedenfor 14.30 akkurat denne dagen. Andre er gjerne på dagvakt og blir med hvis de har mulighet til å komme ifra.
Slik foregår treningen
Jeg har i forkant laget en case på tema og funnet frem det utstyret vi trenger. Jeg har mulighet til å få låne VR-briller og alle andre hjelpemidler jeg måtte trenge fra simuleringssenteret.
Først har vi en kort brief om hva som skal skje. Jeg har på forkant skaffet en markør som skal være pasient. Denne har fått en beskrivelse av rollen den skal spille som ikke de andre får se.
To-tre er «på jobb». De får en beskrivelse av pasienten, som om den var tatt ut fra tiltaksplan. Selv har jeg en annen beskrivelse som bare jeg ser, blant annet med vitale målinger dersom det er en del av casen. Resten er observatører.
Jeg presiserer at alle deltakerne har taushetsplikt, ingen gjør feil, men målet er å bli bedre.
Så kommer vi til selve scenarioet, der de som er på jobb skal jobbe systematisk med den kunnskap de har og gi best mulig hjelp til pasienten som ligger i seng eller på gulv.
Jeg leser opp målingsverdier etter hvert som de tar dem, hvis det er en del av scenarioet.
Når scenarioet er over setter vi oss ned og bruker god tid på å snakke oss igjennom hva som skjedde, hvorfor det skjedde og er det noe lærdom vi kan trekke ut av dette. Min rolle her er å si minst mulig, men la praten gå mellom deltakerne. På det hele bruker vi en til halvannen time.
Gir kunnskap og trygghet
Vi har gjerne simulering i samarbeid med legekontor, og fasilitatorene har hatt simulering i samarbeid med AMK. Mulighetene er mange. Men målet er å gi kunnskap og trygghet til alle som arbeider hos oss. Og ja, kunnskap er ferskvare, for vårt yrke endrer seg hele tiden. Pasientenes sykdomsbilde blir mer og mer kompleks og pasientene blir eldre og eldre.
For min egen del så synes jeg at dette er en mye bedre måte å utvide sin faglige horisont på enn at man sender en person på kurs slik man gjorde før. Sjelden ble vi andre oppdatert om hva vedkommende lærte på kurset.
En rolle med mening
For min egen del har fasilitatorrollen vært en stor inspirasjon. Jeg ser hvordan mine kollegaer vokser, og hvordan læring smitter. Jeg ser smilene når de har det kjekt og gleden ved mestring. Slike ting gjør meg stolt av mine kollegaer.
Når vi lærer, da blir vi tryggere – og når vi er tryggere, gir vi bedre omsorg - og når vi virker trygge i det vi gjør, blir også pasienten trygg.
Derfor er det utrolig viktig at læringen må være en del av alt vi gjør, ikke bare noe vi gjør en gang iblant.